You are here: Home » Lan » Lån uten sikkerhet og lovdata

Lån uten sikkerhet og lovdata

kroner

Finansdepartementet jobber kontinuerlig med å gjøre nordmenns privatøkonomi bedre. De er til stadighet ute i media og foreslår nye lover og regler som skal regulere hvor mye bankene i bunn og grunn kan bestemme over norske forbrukeres hverdag. Dinside har skrevet en artikkel som gjennomgår mange av de reglene som trådde i kraft i starten av 2010 og som fortsatt er gjeldende. De skriver følgende om hva angrefristen dekker: ” Nå blir det imidlertid slik at du kan angre på en låne- eller kredittavtale uavhengig av om det er snakk om fjernsalg eller ikke. Det betyr at man, med unntak av fastrentelån over 700.000, alltid vil ha en 14 dagers angrerett på kredittavtalen.”

I skrivende stund er det maksimale beløpet på forbrukslån i Norge satt til en halv million kroner. Det betyr at disse nye bestemmelsene inkluderer alle type lån som enten går under navnet ”forbrukslån” eller ”fleksibelt lån”.

Hva betyr disse reglene for meg?

Det kan selvfølgelig hende at man blir litt for overivrig når man sitter foran datamaskinen og tenker at det å søke om lån til et nytt speilreflekskamera kan være en god idé. Men når det har gått et par dager og du har fått ting litt på avstand, så forstår du at det kanskje vil være mer økonomisk smart å sette opp en langsiktig spareplan som sikrer deg finansiering av kameraet innenfor tre til seks måneder. Da er det naturlig å angre på at man har tatt opp et usikret lån.

For at kansellering av avtalen skal være gyldig, så må alle pengene naturligvis betales tilbake i sin helhet rett etter at banken har fått oppsigelsen i hånden. Du sier fra deg all mulighet til å bruke noe av lånesummen, men det er ikke nødvendigvis slik at banken ikke ønsker å ha deg som kunde ved et senere tidspunkt. Det er lov å feile, noe bankene naturligvis har full forståelse for.

Hva med kredittkortgjeld?

Det er særegne regler som regulerer hvilke rettigheter forbrukerne har når de kjøper noe på kreditt – også når det kommer til relasjoner mellom bank og forbruker i forhold til angrefrist. Det er nemlig en egen lov kalt Kredittavtaleloven som bestemmer hvordan man står stilt dersom man utfører et kjøp man angrer på.

Men det er viktig å forstå at du ikke kan bestille et kredittkort, bruke hele eller deler av kredittgrensen og så gå til banken og si at du angrer på kjøpet i etterkant. Du står selv ansvarlig for alle kjøp som blir gjort med kredittkortet og eventuelle angrekjøp blir en juridisk tvist mellom deg og den forhandleren du brukte penger hos.

Det er helt elementært å forstå det faktum at man ikke har tatt opp noe lån selv om man har bestilt og mottatt et kredittkort. Det er først når du begynner å bruke kredittkortet at det begynner å løpe renter på det, og det er nettopp derfor kredittkortgjeld stiller seg ganske annerledes fra andre typer lån uten sikkerhet når det kommer til angrefrist.